What is a flaneur? When and where did the flaneur first appear as a literary figure? Are there flaneurs today, and is it possible to stroll, like a flaneur, in a colonised city? In conversation with Jamie Callison, this episode charts the appearance, and ostensible destruction, of the figure of the flaneur in Modernist writing. We begin with Walter Benjamin’s essay on the flâneur from 1935 and discuss the fragmented depictions of cityscapes in T.S. Elliot's and Hope Mirless' poetry, before we turn to texts by James Joyce, Mulk Raj Anand, and Frantz Fanon to discuss the limitations put on the flaneur in a colonised city.

Kunsten og litteraturen møtes i ekfrasen, men hvor går grensene mellom beskrivelse, tolkning og gjengivelse? I samtale med professor Charles Armstrong undersøker Oda og Helle forskjellige ekfraser av Peter Bruegels maleri "Landscape With the Fall of Icarus", og snakker om hvordan myten om Ikaros har bevegd seg gjennom historien. Med teksteksempler fra W. H. Auden, William Carlos Williams og David Bowie.

Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.

Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

Oda og Helle ser mørkt på starten av 2025 og presenterer leselisten sin for året som kommer. Hva leser vi for å rystes til kamp? Hva leser vi når vi trenger et fristed? En episode utenom det vanlige mønsteret - og om bøker vi ikke har lest (enda)!

...

Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.

Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

I samtale med Sigurd Tenningen undersøker vi hvordan det han kaller "det psykotiske subjektet" kommer til uttrykk gjennom ulike fortellerstemmer og perspektiver. Vi tar utgangspunkt i tekster fra romantikken og frem til i dag: Heinrich Kleist, Edgar Allen Poe, Hans Herbjørnsrud, David Foster Wallace og Mari Nilsen. Vi stiller spørsmål som hva er det psykotiske, hva er et subjekt, og hvordan kommer dette til uttrykk i de ulike tekstene. Vi snakker blant annet om forholdet mellom det rasjonelle og det psykotiske, mellom individ og det autoritære, om selvbestemmelse, og det absurde i hverdagen.

...

Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.

Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

Samtidslitteraturen spiller en nøkkelrolle i å nyansere hvordan vi minnes andre verdenskrig. I løpet av de siste tiårene har litteraturen begynt å utfordre den etablerte nasjonale grunnfortellingen om krigen. I kontrast til fokuset på heltemot og motstandskamp, åpner litteraturen nå for nye perspektiver i "minnekulturen", og blir en arena for kritisk refleksjon og bearbeidelse av fortiden. Samtidslitteraturen utforsker også overgriperens perspektiv, og det er kanskje den tidsmessige distansen til krigen som har gjort dette mulig.

Oda og Helle snakker med professor Unni Langås om etterkommerlitteratur og krigsminner, med eksempler fra Erlend Wichne, Ida Jackson og Wenche Mühleisen.

Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.

Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap?

Det reflekteres rundt disse og flere spørsmål i denne sniktitten på «Litteraturens mønstre»: en podcast hvor Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne retter et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien.