Norwegian Fiction

Under en spasertur i skogen, støter prestedatteren Atalanta Lynton på en fremmed dom sitter og tegner. Hun får vite at han heter Paul, og han overtaler henne til å sitte modell. Paul er en kjekk ung mann, men han er impresjonist; og i 1880 er impresjonistiske kunstnere foraktet av publikum. Da Atalanta kommer hjem til prestegården, venter fetteren, den adelige William Cottesford på henne. Til forelrenes begeistring og hennes forskrekkelse, ahr han innfunnet seg for å be om hennes hånd.

Caneda er halvt engelsk og halvt fransk, temperamentsfull og vakker. Da moren flyktet fra sin franske brudgom for å gifte seg med den mannen hun elsket, kuttet de aristokratiske slektningene hennes alle bånd. I mange år har Canedas familie levd stille og tilbaketrukket på landet. Plutselig en dag kommer et brev fra morens familie? Bestemoren inviterer Caneda og broren til slottet i Frankrike. Caneda bestemmer seg for å reise i den hensikt å gi den hovne hertugen av Saumac og resten av morens familie en lærepenge ...

Susanna hater sitt eget speilbilde, hun føler seg tykk og stygg. Mores, Lady Lavenham, er en berømt sosietetsskjønnhet og har store ambisjoner på døtrenes vegne. En dag overhører Susanna en samtale mellom mores og hennes venninner; forskrekket hører hun at moren har tenkt å gifte henne bort til en hertug. Susanna vet at hertugen gifter seg med henne for pengenes skyld, hun vil få en stor medgift. Fortvilet flykter Susanna hjemmefra. Hun er flink i språk og får seg post hos amerikaneren Fyfe Dunblanc. Han har mistet synes i en bilulykke og trenger noen til å læse høyt for seg.

Selv om Hemingway er mest kjent for romanene sine, ser mange på novellene hans som det ypperste i forfatterskapet. I vår tid ble utgitt i 1925, og var Hemingways første novellesamling og også den første større utgivelsen hans. På samme måte som i de senere verkene bærer den preg av en kort og fortettet skrivestil, og fortellinger som Tredøgns-stormen gir oss de første eksemplene på isbergsteknikken hans, der temaet i teksten trer frem gjennom antydninger og indirekte beskrivelser av følelseslivet.

Sonnier-familien har en mørk og dyster bakgrunn, og Dave Robicheaux kjenner de fleste av hemmelighetene deres. Men selv han blir rystet når fortidens mudder kommer opp til overflaten, forlengst tilbaketrengte demoner blir synlige igjen, og vold og drap med økende hyppighet oppsøker de tre Sonnier-søsknene, som han har kjent fra de var barn. Det er en veritabel heksegryte Dave Robicheaux med velkjent stahet stikker hånden ned i, sterkere krydret enn i cajun-sjappene i New Orleans՚ bakgater, med ingredienser som CIA, gangstervelde og Ku Klux Klan.

Ute i dypet finnes de, likene av de tyske ubåtmannskapene som under annen verdenskrig lå ved munningen av Mississippi og ventet på amerikanske oljetankere. Som barn hadde førstebetjent Dave Robicheaux mareritt om de døde sjøfolkene. Som student kom han tilfeldigvis over vraket av en av båtene mens han dykket. Det er denne hendelsen som mange år senere – i et New Orleans på vei mot tusenårsriket – setter både hans og andres liv i fare. Hvorfor er en jødisk organisasjon og en dreven skurk fra det irske miljøet interessert i båten? Hvor kommer den italienske mafiaen inn i bildet.

Filmskuespilleren Elrod T. Sykes er – ifølge ham selv – i stand til å "se ting". Som liket av en afrikaner med en kjetting rundt kroppen. Og døde sørstatssoldater. Men hvem tar alvorlig en mann som påstår han har overnaturlige evner, når han er så full at han har problemer med å holde Cadillacen på veien? De blankslitte knoklene han finner i en bortgjemt sump, er likevel håndgripelige nok. Og cajunen Dave Robicheaux, førstebetjent ved sheriffkontoret i Iberia Parish, var øyenvitne da mannen med kjetting ble drept – lynsjet – i 1957.

To dødsdømte fanger skal overføres til et annet fengsel. Tee Beau Latiolais, som ser ut som et barn i voksne klær, og Jimmie Lee Boggs, en profesjonell leiemorder. Ansvarlig for transporten er førstebetjent Dave Robicheaux. De flykter og etterlater seg to lik og en hårdt såret Dave Robicheaux. Og dette er bare begynnelsen. Minos Dautrieve, en gammel venn av Dave og agent i FBI, er ute etter en mafiaboss i New Orleans, Tony Cardo. Han ber Dave bli politispion, og fremskaffe bevis for at Tony er involvert i omsetningen av narkotika. I New Orleans finner vi også Jimmie Lee Boggs.

Bjørn Erliksen lives a peaceful life on Norway’s west coast and has never considered himself anything but a farmer. But when Nazi Germany invades, and his country’s ill-equipped military collapses in less than two months, it falls on him and other ordinary Norwegians to fight back.

The making of a writer Ruskin Bond's first full-fledged autobiographical book covers his formative years,' till the age of 21. The world of Anglo-India, with all its conflicting pulls, comes alive as he tells his story. His earliest memoirs are bitter-sweet, and relate to Jamnager where he lives till he is six. The happy hours spent in exploring the Ram Vilas Palace grounds and playing with his younger sister Ellen and the palace children are overshadowed by the acrimonious relationship between his parents.

Sigrid is a young literature student trying to find her own voice, but when she falls in love with an older, established author, she finds herself overwhelmed by his ideas and lifestyle. Trine, an outrageous performance artist, has recently and reluctantly become a mother, but is finding it increasingly difficult to balance the care of her child with her outsized ambitions. Linnea is an aspiring director scouting filming locations in Copenhagen, but her hopelessly smitten producer already knows that this movie will never be made.

Neoma tenkte, mens hun rotet rundt i skrivebordet, at selv om hun måtte stjele fra sin arrogante vert, så var dette den eneste måten hun kunne redde broren på fra fornedrelse og skam. Det store selskapet som ble holdt hos markien av Rosyth, hadde vært et mareritt bortsett fra møtet med denne kyniske unge mannen. Det var vanskelig å tenke seg at han overhodet hadde vært glad i noen.

I Monte Carlo ryker hertugen av Atherstone opp i en voldsom trette med sin elskerinne, Lady Millicent, som ønsker å gifte seg med ham. I raseri forlater han Monte Carlo med kurs for Nord-Afrika. I Alger møter han en gammel venn, den berømte forfatteren Nicholas Vlastov. For å oppmuntre hertugen, som er lut lei av sosietetslivet, tar Nicholas ham med for å besøke slavemarkedet. Blant de europeiske pikene som er til salgs på markedet, er en engelsk pike som desperat håper på en mulighet til å flykte.

Den nye hertugen av Mortlyn trodde at prestedatteren var en forrykt, gammel jomfru som beholdt makten over sine sognebarn ved bruk av magi, urter og falske helbredelseskunster. Da sognepresten dør, er hertugen fast bestemt på at Selma må forlate sognet. Men så blir han utsatt for et kynisk drapsforsøk fra sin onde nevø, og blir alvorlig skadet. Den eneste som kan hjelpe ham er Selma, og han oppdager at hun er helt annerledes enn han trodde. Barbara Cartland (9. juli 1901 - 21. mai 2000) var av 1900-tallet mest kjente, og produktive forfattere.

I mange år har hertugene av Lynchester og Northallerton slåss om naboeiendommen som de begge mener at de eier. En dag foreslår plutselig hertugen av Northallerton at hertugen av Lynchester skal gifte seg med Caroline, hans eldste datter, slik at de kan begrave stridsøksen og bli venner. Hertugen av Lynchester, som er en rik og populær ungkar, sier ja til dette. Han aner ikke at den nydelige Caroline er forelsket i en annen. Caroline blir fortvilet da hun hører farens forslag. Men Elfa, hennes to år yngre søster, beslutter å ordne opp for Caroline.

Iført bayerske klær befant Tilda seg i en hytte oppe i fjellene, der hun delte seng med en såret fremmed mann ... Rudolph, den vakreste og mest spennende mann hun noensinne hadde truffet. Tidligere hadde hun, som Lady Victoria Mathilda, vært underveis for å gifte seg med prins Maximilian av Obernia... et ekteskap som var arrangert av selveste dronning Victoria personlig. På grunn av uventede eventyr i München, lå Tilda nå i dekning for politiet.

Oletha Ashurst er ikke bare penere enn de fleste, hun er også rikere. Men Olethas far, oberst Ashurst, er redd for at datteren skal falle for en lykkejeger og finner derfor en passende ektemann til henne, hertugen av Corelston. Hertugen tilhører en av Englands mest berømte familier, og for å vedlikeholde familiens store eiendommer, trenger han penger. Oletha drømmer om den store kjærligheten, og er redd for at hertugen bare skal bli tiltrukket av den store formuen hennes.

Prunella Broughton synes den nye jarlen av Winslow ligner mer på en utsvevende fribytter enn på en adelsmann, og han virker fast bestemt på å selge så mange som mulig av familiegodsets kunstskatter for å betale for alle sine verdslige forlystelser. I alle årene han har vært i eksil, har Prunella gjort sitt beste for å ta seg av de fattige leilendingene på jarlens eiendom. Det har vært et ansvar hun har vart glad for, i motsetning til alle de bekymringer hennes søster Nanette volder henne. Nå står nemlig søsteren i fare for å falle i klørne på en lykkejeger, som viser seg å være jarlens nevø.

Antonia overtaler den elegante hertugen av Doncaster til å gifte seg med henne i stedet for med søsteren. Antonia har alltid vært litt av en villstyring, og det er underforstått at ekteskapet med hertugen skal være proforma. De drar på bryllupsreise til Paris, og Antonia, i nye, elegante kjoler, vekker almen beundring. Aldri før har hun følt seg så lykkelig. Men så blir hennes mann såret i en duell, og først nå blir Anotia klar over sine følelser. Hun er dypt og inderlig forelsket for første gang i sitt liv - i sin egen ektemann ... Barbara Cartland (9. juli 1901 - 21.

Et flyktig møte - et flyktig kyss - og to skjebner er beseglet. For Orelia glemmer ikke den kjekke mannen som reddet henne, og det viser seg at han heller ikke har glemt. Men hva hjelper det? Han er den styrtrike markien av Ryde, og hun er en fattig ung pike. Dessuten er markien forlov et med den feiende flotte Caroline - og hun er Orelias kusine. Barbara Cartland (9. juli 1901 - 21. mai 2000) var av 1900-tallet mest kjente, og produktive forfattere. Hun skrev mer enn 700 bøker, som skal ha solgt mer enn 750 millioner kopier. Barbara Cartland (9. juli 1901 - 21.